Klubbens historie

Forord

Vi vil her ta for oss Capri Club Norges historie. Mye spennende utvikling har skjedd og vi belyser her de viktigste markeringer i klubbens historie.

Starten

Historien om Capri Club Norge startet i 1984 med den 24 år gamle Jan Fjelde fra Bergen. Han traff Gunnar Johannessen, som også var Caprieier, og sammen ble de enige om at en egen klubb for Ford Capri det var noe å satse på.

De kontaktet Bergens Avis som tok bilde av de to kameratene med bilene sine, og gjorde en forhåndsomtale av det som skulle bli klubbens første samling. Men avisen glemte å skrive hvor treffet skulle være, allikevel dukket det opp 10 Caprier denne varme sommerdagen 11.august 1984. Dermed var Bergen Capriklubb stiftet.

Jan Fjelde var formann kun det første året, og overlot deretter stafettpinnen til en annen bergenser, nemlig Eivind Hansen. Dette skulle vise seg å være ett godt valg. Hansen gjorde på kort tid CCN til en raskt voksende bilklubb. Dette skapte ett godt grunnlag for CCN og videre drift. De greide i løpet av de første årene også å utgi flere egenproduserte Caprimagasin.

På denne tiden var Caprien fortsatt i produksjon, selv om den ikke lenger var på Ford Norges modellprogram. Bilen var for lengst blitt en bil for entusiaster og Ford verden over brukte dette i markedsføringen sin. Det var for tidlig å snakke om klassikerstatus, men Capri- og da spesielt siste 2.8 injection ble sett på som en moderne bil med sportslige egenskaper. Dette var drømmebilen for både unge- og eldre på denne tiden. Fortsatt var de seneste Capri modellene relativt dyre biler for de fleste, mens MK I hadde begynt å leve et hardt liv som ungdomsbil omkring i landet. Det var nok mang en Capri MK I som endte sine dager gjennom -80 tallet.

I 1985 samlet klubben seg for første gang på Gol Camping og gjennomførte årets treff. Året etter ble treffplassen på nytt Gol Camping og samme år hadde de også et treff på Lillehammer. Der kom det mange tyske biler og tanken om et større internationalt treff var sådd. Årskiftet 1986/87 forandret de navn til Capri Club Norge. Samme år realiserte de drømmen om et internationalt treff på Gol Camping hvor det møtte 90 biler, de fleste utenlandske.Dette var de godt fornøyd med og smaken på å lage flere treff av samme kaliber ble ikke mindre etter dette.

Fra det internasjonale treffet på Gol Camping i 1987

 

Neste internationale treff ble Gol i 1989 og de kunne telle 136 biler, herav rundt 100 norske, i alle mulige kategorier. CCN var meget godt fornøyd og høstet mange lovord om arrangementet. På kontinentet hadde Capri treff vært arrangert gjennom noen år nå, og Norge ble ansett som et eksotisk og spennende sted å dra på treff for tyskere og sveitsere.

På denne tiden arbeidet en kar ved navn Svein Olsen på delelageret til Ford i Sarpsborg. Han var ivrig Capri entusiast og unik til å finne frem vanskelige deler for klubbens medlemmer. Ingen andre Ford butikker i Norge omsatte mer Capri deler enn Stamsaas i Sarpsborg på denne tiden. Det ble også avholdt et regionalt treff utenfor butikkens lokaler hvor et trettitalls biler dukket opp.

Men alt arbeidet bak CCN hadde sin pris. Selv om klubben på kort tid hadde hatt en god start og stor suksess viste det seg at det var problemer med å rekruttere personell til vervene. Dette førte til mindre aktivitet og mange medlemmer begynte å falle fra.

CCN sto nå ovenfor et vanskelig valg om de skulle fortsette klubben på et lavt aktivitetsnivå, i verste fall legge den ned eller fortsatt jobbe for fullt med klubben med de ressursene de hadde. Redningen skulle vise seg å være nærmere enn de ante.

 

En ny tid

I 1989 satt to Capriinteresserte kamerater på Raufoss, nemlig Hennig Lerud og Geir Arne Holte, og søkte etter informasjon om Ford Capri. De kom over Capri Club Norge i Bergen og henvendte seg således til disse. CCN skulle samme år ha et internationalt treff på Gol, og guttene på Raufoss kunne knapt vente til de kunne besøke Gol dette året og iakta mange flotte biler. Treffdagen kom og guttene kunne iakta hele 136 biler. Her var det originale og modifiserte Caprier i alle modeller og årsklasser.

Dette trigget Lerud og Holthe og de tok umiddelbart kontakt med Eivind Hansen for å høre om de kunne starte en Capri Club Norge Region Øst. Hansen var takknemlig for Lerud og Holthes henvendelse og ett samarbeid var øyeblikkelig igang. Dette ble starten på en årrekke med Capriopplevelser og hard jobbing for disse to kameratene.

De startet med å utgi medlemshefte i slutten av 1989 og fortsatte siden med å utgi 6 hefter pr. år. Denne jobben ble en meget omfattende sammenlignet med hvordan denne blir utført idag. De måtte bruke klipp og lim metoden, og da menes den virkelige klipp og lim metoden , kopiere papirene hos velvillige bilfirmaer og til slutt stifte sammen heftet hjemme på kjøkkenbenken til et A4 format, som rundt 1995 ble forandret til et A5 format. Men formålet var å få ut et budskap til medlemmene og det klarte de.

Etter kort tid tok Lerud over mer og mer av oppgavene som CCN i Bergen hadde. Hansen slet fortsatt med rekruttering til vervene og medlemstallet hadde nå sunket til nærmere 80. Han så ingen annen mulighet enn å overlate klubbledelsen til Lerud. Dette førte videre til at det i 1990 ble dannet ett nytt styre for Capri Club Norge. I styret satt  Henning Lerud som leder, kasserer og redaktør og Geir Arne Holthe ble redaktørassistent med tilhørende ansvar som altmuligmann. Med seg i staben fikk de også med seg to Caprientusiaster som vi senere skulle få mye kjennskap til, nemlig brødrene Anton og Magnar Johannessen. Sistemann i styret ble Trond Johnsen.

Disse fem skulle siden utgjøre staben i CCN i en årrekke og markere Ford Capri som den sportslige bilen den er. Styret begynte straks å jobbe målrettet mot medlemmene igjen og antallet medlemmer steg raskt fra 80 til nærmere 200 på de neste årene.

Styret i CCN 1990: Fra venstre: Geir Arne Holthe, Henning Lerud, Anton Johannessen, Trond Johnsen og Magnar Johannessen.

 

Nittiåra

Nittiåra kom, Lerud og resten av staben jobbet kontinuerlig med klubben. Landstreffene ble avholdt på Gol frem til 1994. I Sverige fantes også en del Caprientusiaster, og i mangel på en skikkelig klubb og egne treff var flere flittige gjester på de norske treffene. På denne tiden var Caprien blitt en bil som var for gammel til hverdagslig bruk for de fleste, og samtidig for ny til å regnes som en klassiker. Den fortsatte sitt liv som en ungdomsbil, og i tråd med tiden var det mye plastikk og styling som ble påmontert bilene i denne perioden. Capri-navnet og klubben slet for å bli tatt seriøst blant andre bilklubber.

Det ble i 1994 besluttet å flytte landstreffet til Sveastranda ved Biri. Sveastranda har en fantastisk beliggenhet og hadde fine rammer for et vellykket treff. Det eneste som manglet var et oppholdshus der CCN kunne disponere sine nødvendige gjennomføringer av programmet. Dette medførte at klubben måtte lage en provosorisk gapahuk for arrangementet. Normalt hadde dette fungert fint, men værgudene ville det annerledes og lot all sin vrede gå utover Caprifolket. Tross sprutregn ble arrangementet gjennomført med mange deltakere.

Forside i Norsk Motorveteran etter treffet på Sveastranda Camping i 1994

 

Dette ble den første og siste gangen på Sveastranda Camping. Årene fra 1995 til 1998 ble landstreffet igjen avholdt på Gol. I 1996 ble treffet også filmet profesjonelt og lagt ut for salg på VHS til medlemmene gjennom klubbladet. Lerud satt fortsatt som leder, og hadde nå fått en betydelig arbeidsmengde. CCN hadde gjennom disse årene opparbeidet seg en stabil medlemsmasse på rundt 240, mer stoff i medlemsbladet, og dertil også mer medlemskontakt.

I løpet av siste halvdel av -90 tallet hadde Capriens status endret seg noe igjen. De eldste modellene begynte å nærme seg 30-års regelen for veteranbiler. De fleste ungdommer ønsket seg en så ny bil som mulig for pengene sine, samtidig som medlemstallet stabiliserte seg i overkant av 200 medlemmer. Oppmøtet på landstreffene sank, og siste året på Gol var oppmøtet nede i rekordlave 38 biler. Grunnet stort arbeidspress signaliserte Lerud til resten av styret at tiden var moden for en ny organisatorisk form for CCN. Dette skulle vise seg å være starten på en prosess for Lerud for å trekke seg tilbake fra ledervervet.

I år 1999 var det 15 år jubileum for CCN samt 30 år for Ford Capri. Etter forslag fra en annen Caprientusiast- og sarping Runar Jansen vedtok CCN å invitere Capri Club of Sweden og Capri Club Danmark til ett felles nordisk Capri-treff på Capri utenfor Strømstad i Sverige. Dette ble tatt vel imot og fellesarrangementet ble markert i Strømstad sammen med deltakere fra 5 nasjoner.

Fra oppstillingsplassen i Strømstad på jubileumstreffet i 1999

 

For å markere det forestående Capri- og klubbjubileumet i 1999 skulle det vise seg at CCN var pionerer i lansering av egen webside. På denne tiden var ikke websider vanlig. Magnar Johannesen og Runar Jansen hadde sittet i ett år for å utvikle websiden for CCN. Magnar var ansvarlig for det web-tekniske, mens Runar stod for utformingen av innholdet på siden. Dette store arbeidet var nå unnagjort og CCN kunne glede medlemmer og Capri-interesserte med en hjemmeside som inneholdt mye god informasjon og mange muligheter.

CCN kunne nå profilere seg direkte ut til medlemmene samtidig som det åpnet opp for muligheten med annonsering, bilder og informasjon. Denne websiden har vært brukt i snart 10 år, og i disse dager er en ny webside under utvikling. Hjemmesiden har etter hvert blitt den viktigste kanalen for rekruttering av nye medlemmer for CCN.

Vi må nevne Runar Jansen for hans enorme innsats for denne tilretteleggingen av 30 års jubileumstreffet for Capri. Han var på dette tidspunket regionskontakt / redaksjonsmedarbeider og utspilte en viktig rolle i arrangementet. Senere skulle det vise seg at Jansen bemerket seg i flere retninger for CCN. Han satt seg et personlig mål å høyne medlemstallet til 300 medlemmer gjennom markedsføring samt utvidelse av klubbens medlemsfordeler. Han hoppet inn som treffkoordinator, og lagde et register på over 500 norske Capri registreringsnummer fra gamle medlemslister, treffbilder og div. ulike kilder. Mange av disse bilene var blitt hugget, men eierne av de øvrige bilene ble sporet opp og mottok informasjon om klubben og det forestående jubileumstreffet.

Klubben ble samme år oppdelt i flere underavdelinger, ett for hvert fylke som skulle styrke samholdet lokalt, gjøre det mer attraktivt å være Caprieier og forhåpentligvis verve flere medlemmer, samt deltagere til treffene. Flere av fylkene har siden holdt lokale samlinger, og her bør vi trekke frem kontaktene i Trøndelag som et gode eksempler, hvor baktanken for tiltakene har fungert spesielt godt. I Østfold ble de lokale samlingene lagt til Ford Motorsporttreffet på Rudskogen Motorsenter, et treff som fortsatt er et populært tilbud for Caprientusiaster fra hele Norge- og enkelte ivrige svensker.

Tilbake til jubileumstreffet i Strømstad. Selv om været ikke viste seg fra sin beste side, ble treffet en stor suksess med tanke på antall biler. Idéen med å lage et felles skandinavisk treff var god og hele 90 biler stilte. Også dette treffet ble filmet profesjonelt og lagt ut for salg til medlemmene. Med tre klubber som samorganiserte ble det automatisk mange ”nye” biler å se. Dessverre var det få norske biler som stilte til stor skuffelse for styret i CCN. Plasteret på såret må være at klubben forsynte seg godt av premiebordet. Hele 8 av 18 priser gikk til klubben, de fleste i de originale klassene.

Sentrale personer i arrangementskomiteen for jubileet i 1999

Pokalvinner Henning Lerud foran sin nybygde RS2600 under jubileumet i 1999

 

Tusenårsskiftet

Når tusenårsskiftet var rundet ble det gjort mange fornyinger i CCN. Etter initiativ fra Runar Jansen ble de ulike styreoppgavene lagt ut på demokratisk valg, og retningslinjer for de ulike vervene ble vedtatt under klubbens første årsmøte. Dette ble avholdt på Hunderfossen år 2000.

 

Sentral aktør for CCN gjennom mange år, Runar Jansen. Her med sin nyrestaurerte 3000GXL

 

Etter utallige artikler fra Runar Jansen tok han nå over vervet som redaktør av medlemsbladet. Lerud fikk dermed en etterlengtet avlastning. Bladet som startet i A4 format og som siden ble utgitt i A5 format hadde nå kommet opp i ett sideantall på nærmere 60 sider. Og med 6 utgivelser pr. år kan vi tenke oss hvor mye arbeid Lerud hadde utført i denne jobben. Runar Jansen valgte å gå over til det kjente A4 formatet. Dette samtidig med at ett trykkeri nå ble engasjert for å trykke bladet.

CCN kunne nå presentere ett blad med profesjonell trykk og bildegjengivelse samt at det hadde muligheter for farge. Imidlertid førte dette til en kostnadsøkning for CCN.  Ved å øke medlemskontigenten kompanserte CCN denne merkostnaden. Utelukkende positive tilbakemeldinger fra medlemmene lot ikke vente på seg og CCN kunne nok en gang notere seg for en vel utført jobb.

Signalene Lerud hadde gitt de siste årene ble i 2001 en realitet. Etter nærmere 12 år og ett antall tusener av timer for å bygge opp CCN følte han at tiden var moden til å overlate lederansvaret til andre. Dette ble mottatt med blandede følelser i CCN og etter alt Lerud hadde bygget opp var det med et viss forventningspress å spore for en ny etterkommer. Men valgkomiteen hadde gjort en god jobb og hadde Leruds etterkommer klar.

Juni 2001 på Hunderfossen ble Jan Vegard Hovdesveen klappet inn som nyvalgt formann. Han hadde vært medlem siden 1996 og hadde vært en sentral person for CCN i en årrekke. Hovdesveen, som kjente CCN godt, var fullt klar over hvilken rolle han hadde takket ja til og han visste det sto mye jobb i vente for han. Spennende var det nå å se om han levde opp til forventningene.

På samme årsmøte ble en ny redaktør valgt. Denne gangen var det en ung gutt fra Telemark ved navn Bjørnar Rønningen som påtok seg vervet som ny redaktør. Han kom fra en meget bilinteressert familie og spesielt Capri var hjertet nær. Dette ble godt mottatt av medlemsmassen og resten av styret. I de påfølgende årene skulle det vise seg at Bjørnar Rønningen skulle sette sitt eget preg på medlemsbladet og CCN.

I og med Capriens veteranstatus (for de eldste modellene) og dermed større interesse for de originale bilene ble Caprien- og miljøet rundt den tatt mer seriøst. Redaktører for ulike motorblader var nå mer positive til å publisere artikler om Ford Capri. Runar Jansen var pådriver for dette som en del av planen hans for å markedsføre klubben, og få oppmerksomhet rundt bilmerket. I 2003 var målet med 300 medlemmer nådd, fra 206 medlemmer  i 1997.

I samme perioden hadde antall Caprier i Norge med skilt på sunket fra 540 biler i 1997 til 227 i 2002. Men mange biler stod avskiltet rundt i landet, noen vrak- eller delebiler, men også mange flotte eksemplarer som ventet på å bli veteran før de fikk skiltene på igjen. Totalt fantes det 1487 Capri i Norge i 2002, mot 4307 førstegangsregistrerte (inkl. importerte) i perioden 1969 – 84. Statistikken av innleverte huggebiler hadde nærmest stoppet opp, og av de få som ble innlevert kunne Capri klubbene notere seg at de fleste bilene ble grundig rensket for deler før innlevering.

Tallene over er slett ikke så dårlige sammenlignet med andre modeller i samme perioden. Ford Taunus som var for salg i samme periode som Capri (1970 – 1982) solgte til sammeligning cirka 70 000 biler i løpet av disse årene. Tidlig på 2000 tallet kunne de vise til cirka 7 000 overlevende biler. Mao. en overlevelsesprosent på cirka 10 %, mot Capriens 35 %. Dette er også langt høyere enn de fleste andre land der Capri ble solgt. Vi tror med dette at Capri klubbens tidlige start- og arbeide gjennom mange år har vært med å gjøre en forskjell!

I 2003 ble ordningen med fylkeskontakter endret til å gjelde 5 større regioner. Denne ordningen er fortsatt i drift i dag.

Hunderfossen hadde nå blitt CCN s nye treffplass, men landstreffet som ble avholdt i 2003 ble det siste for denne gang. Samtidig takket Jan Vegard Hovdesveen for seg etter 2 år som leder. Da årsmøte var ferdig kunne CCN hylle en ny formann, nemlig Tomm Svarstad fra Notodden.  Svarstad ble formann idet CCN var iferd med å planlegge 20 års jubileum som skulle gå av stabelen i 2004. Dette medførte et press på Svarstad og det nye styret, men det skulle vise seg at de løste dette på en utmerket måte.

 

Jubileumsmarkering

Runar Jansen ble også i dette jubileumet en viktig brikke for Svarstad og CCN. Styret vedtok at landstreffet denne gangen skulle avholdes på Nordsjø i Telemark, ett par mil sør for Notodden. Norsjø er en idyllisk perle nede ved vannet og har en tilfredstillende standard med hytter, restaurant og fasiliteter. Dette, sammen med at Norsjø ligger i nærheten av Svarstad og nyvalgt treffkoordinator Jan Ole Oddens bosted, var avgjørende for beslutningen om denne treffplassen. Arbeidet med å markedsføre jubileumstreffet i inn og utland ble begynt i god tid, retningslinjer ble lagt og systemet for gjennomføringen drillet. Odden hadde en sentral rolle i dette og var en viktig ressurs for Svarstad.

August 2004 ble en viktig markering for CCN. Jubileumet og massiv markedsføring sørget for at 65 biler deltok fra seks land, hele 50 % flere oppmøtte enn året før. Værgudene var på sitt beste og arrangementet ble gjennomført med en ramme som er CCN verdig, og treffet står i dag igjen som blant de beste i klubbens historie. Svarstad og Odden kunne søndag pakke ned utstyret i den forvissning at jobben var vel utført og neste års treffplass var selvskreven.

Formann Tomm Svarstad på jubileumstreffet i 2004

Jubileumskaker på rekke og rad

 

Fra oppstillingsplassen på jubileumstreffet i 2004

 

Arbeidet i CCN fortsatte under ledelse av Tomm Svarstad og det ble vedtatt å forsøke å dra i gang et delemarked i regi av CCN med avvikling i mai 2005. Strømmen utenfor Oslo ble valgt som sted og en søndag i mai ble det rigget til for marked. Oppslutningen var ikke overveldene, men CCN vedtok å gjenta arrangementet neste år. Forøvrig ble det i 2006 den siste gangen dette ble gjennomført. Det hadde ikke blitt den suksessen CCN hadde ventet og styret la videre arbeid med dette på is. Det ironiske er at det var langt flere selgere på plass med mange godbiter å tilby, mens det var kjøperne som sviktet. Man hadde i forkant fryktet at situasjonen skulle være motsatt. Her finnes det altså potensiale.

Landstreffet i 2005 ble igjen avholdt på Nordsjø. Tomm Svarstad ble valgt videre som formann sammen med nøkkelpersoner i styret og årsmøte kunne nok en gang hedre ett fulltallig sammensveiset styre. Arrangementet var av ypperste kvalitet, men antall deltakere hadde sunket fra året før.  Styret hadde regnet med nedgang, men antall biler var urovekkende lavt. Rundt 37 var meldt på oppstillingsplassen.

Det var aldri tema å forandre treffplass og nok et landstreff ble gjennomført i 2006 på Norsjø. CCN opplevde da en ytterligere nedgang til nærmere 34 biler. Den nedadgående trenden så ut til å fortsette. Tross regnvær ble arrangementet godt gjennomført og deltakerene var fornøyd. Styret la været til grunn for den svake deltakelsen og håpet på bedre oppmøte neste år om været viste seg fra en bedre side.

Styret tok dette videre til vurdering og det ble vedtatt å gjennomføre en spørreundersøkelse blant medlemmene. Dette ble utført i januar – mars 2007 og en rekke spørsmål ble stilt via telefon til medlemmene. Styret håpet svarene skulle gi en indikasjon på hvorfor antall deltakere på arrangementet falt. Ved hjelp av denne tilbakemeldingen ville styre peke ut en ny kurs. CCN fikk meget gode tilbakemeldinger på medlemsbladet, organisasjonsform og tilgjengelighet. Mange ville komme på treff, men i mangel av kjørbar bil etc. ble dette vanskelig. Forøvrig spilte avstanden til landstreffet også en rolle, men alle mente Nordsjø hadde gode fasiliteter. Styret hadde også et håp om at denne personlige kontakten med medlemmene kunne føre til bedre oppmøte på årets landstreff. Det skulle vise seg å holde stikk.

Vi kunne skrive landstreff år 2007 og CCN kunne med glede konstantere at antall deltakere nå var opp i nærmere 40 biler. Det var duket for en fin Caprihelg på Nordsjø. På årsmøtet denne gangen ble det en del utskiftinger i styret. Tomm Svarstad overlot lederansvaret til mangeårig medlem og Caprientusiast Kjell Magne Skatteboe fra Valdres. Skatteboe har vært medlem av CCN siden 1998.

 

Nyvalgt leder Kjell Magne Skatteboe foran sine biler på landstreffet i Valdres i 2008

Redaktør Bjørnar Rønningen takket også for seg etter 6 år i redaktørstolen. Han hadde i denne perioden bygget opp medlemsbladet til å bli et meget godt blad, både redaksjonelt og layoutmessig. CCN kunne nå ønske erfarne Rune Skiaker velkommen som ny redaktør. Skiaker har vært med i klubben i en årrekke og kjente godt til organisasjonen. Redaktørvervet er ett viktig verv i CCN og styret var meget godt fornøyd med valg av ny redaktør.

 

En ny plass

Fra å ha vært på Nordsjø i 4 år ble den nye treffplassen Strandefjorden Fritidspark på Leira i Valdres i år 2008. Nytt av dette året var at CCN denne gangen spanderte spekeaften for medlemmene på fredagskvelden. Dette ble tatt vel imot og skapte en fin sosial ramme og CCN ønsker å kunne fortsette med dette fremover så lenge økonomien tillater det. På denne måten kan CCN påskjønne sine medlemmer. Lørdag kunne CCN bekrefte 39 biler på oppstillingsplassen, noe som styret var godt fornøyd med.

Tross en fin helg på Strandefjorden Fritidspark besluttet likevel styret at jubileumstreffet i år 2009 skulle avholdes på Gol Camping i Gol.

MKI, MKII og MKIII i positur på oppstillingsplassen på landstreffet i 2008

 

Tilbake til begynnelsen

Etter 11 år rundt om i Sør Norge endte altså CCN igjen på opp på nostalgiske Gol Camping for å feire 25-års jubileum for klubben og 40-års jubileum for Ford Capri. Oppmøtet ble større enn på mange år og hele 51 Caprier var på plass. Der det hele startet som treffplass for Bergen Capriklubb i 1985, fortsatte som Capri Club Norge med Lerud i 1989, og nå 20 år etter revolusjonen vender CCN og Ford Capri tilbake for å feire sine jubileumer. Mange Caprier har forlatt oss underveis, andre biler har kommet til, medlemmer har falt fra , nye kommet til, men det viktigste er fortsatt intakt, nemlig intensjonen om å la legenden Ford Capri leve!

 

Redaktøren vender tilbake

I 2012 takket Kjell Magne Skatteboe av som formann og Bjørnar Rønningen som tidligere hadde hatt vervet som redaktør inntok nå formannsvervet. I 2014 var det igjen tid for jubileumstreff og nok en gang falt valget på Norsjø camping i Telemark. Treffet ble en stor suksess med 69 caprier fra inn og utland. En stor takk for denne suksessen skal Runar Jansen ha som valgte å ta på seg vervet som markedsfører for 1 år og med fokus på treffet i 2014. Markedsføringen startet tidlig med kickoff på det store Capritreffet i Speyer i Tyskland.

Speyer treffet som avholdes annethvert år ble nå besøkt både i 2013, 2015 og 2017 av medlemmer fra Capriklubben.

På landstreffet i 2017 så valgte Bjørnar å gi som formann etter 5 år i vervet. Bjørnar kan se tilbake på mange suksessfulle treff og har tatt tak i flere administrative oppgaver i klubben. Blant annet kan man nevne arbeidet med å få CCN registrert med organisasjonsnr i Brønnøysundregistrene. Men dette så slipper klubben å betale MVA på trykkingen av bladet. Mer informasjon om 5 års perioden til Bjørnar vil kommer senere.

Den nye formannen som ble valgt inn var Inge Lirhus. Han har vært medlem av Capriklubben siden 1994 og har tidligere innehatt ulike styreverv.